Topp 10 årgangskronografer

Helt siden jeg kjøpte min første Omega Speedmaster Professional har jeg hatt en forkjærlighet for kronografer. Eller klokke med stoppeklokke på godt norsk. De som liker enkle, lettleste skiver synes ofte at kronografskivene er rotete og overdetaljerte. Ofte ja, men ikke alltid!

På en måte har skeptikerne rett, men det kan forklares.

Det er produsert utrolig mange grisete kronografer opp igjennom årene, og mange av de grelleste eksemplene finnes i dagens sortiment. Og her tenker jeg på mekaniske kronografer vel og merke. I quartz-sortimentet står det om mulig enda verre til.

På en kronograf skal man f.eks. være veldig forsiktig med unødvendig ornamentasjon. Kronografene skal kommunisere ikke bare tiden, men også tidtagning på sekund-, minutt- og noen ganger timesintervaller. Kronografen som sådan er derfor et eksempel på hvor viktig det er å følge "form follows function" prinsippet i utarbeidelsen av designet. Det betyr at man har færre frihetsgrader med hensyn til unødvendig, forstyrrende pynt.

Så til min meget subjektive nedtelling:

10. Omega Seamaster 120 "Big Blue" ref. 176.004

Denne har jeg skrevet om allerede, og er helt klart en av mine favoritter blant dykker-urene. I dag kommer så vidt jeg vet de fleste Omega-dykkerne både i en enkel og i en kronograf-variant. På sytti-tallet var kronografer i dette segmentet mer uvanlig. Estetisk sett et fantastisk ur.

Omega Seamaster 120 "Big Blue", en klokke som er like vakker som den er sjelden. Dykker og kronograf er ofte en uslåelig kombinasjon.

Inni satt et kaliber 1040-verk, som var noe et noe utradisjonelt urverk som viste tidtagningen for sekund og minutt på hovedskiva og timetelleren over 6-markøren. I tillegg hadde den en dag/natt-visning ved 9-markøren, veldig uvanlig både da og i ettertid. Et av de tidligste automatiske kronograf-verkene til Omega.

Les Mer:
Årgangsklassikeren Omega Seamaster 120 "Big Blue"
Omega Diver Generations

9. Breitling Co-pilot Unitime, ref. 1765

Jeg har en svakhet for 24-timersklokker. Sånn fra et logisk ståsted er det fornuftig at urskiva viser 24 timer i stedet for 12, i alle fall her i Europa. En av de mest ryddige og estetisk mest tilfredstillende 24-timersklokkene er Breitling Co-pilot Unitime, ref 1765.

Breitling sin relativt sjeldne Co-pilot Unitime 24-timersklokke. Etter mitt skjønn noe av det absolutt mest funksjonelle, strukturerte og strippede urskivene som er produsert.

Som alle de andre Co-pilotene (og de fleste Navitimere) ble denne modellen drevet av et Venus 178-verk. Et kvalitetsverk som ble brukt av Breitling fra 1952 til 1969.

Men det er urskiva som er det bemerkelsesverdige her.

Her er det ingenting som er overflødig. Slikt sett er dette selve anti-tesen til en del av dagens overlessede  kronografer  hvor pynten helt har tatt overhånd.

Enkeltheten og fokus på det å kunne kommunisere tid og tidtagning er overveldende. Sort på hvitt, markante sekund-, time- og minutt-visere, absolutt ingenting som leder tankene mot ornamentasjon og unødvendig pynt. Dette er funksjonell ekstremisme som er vanskelig å finne tilsvarende eksempler på før eller siden.

Les Mer:
The Private Breitling Museum: Co-pilot Unitime ref. 1765
History of the Breitling Navitimer (incl. Co-pilot Unitime)

8. Heuer Monaco "Steve McQueen", ref. 1133B

I utgangspunktet liker jeg ikke firkantete klokker. Ikke spør meg hvorfor. Jeg synes klokker skal være runde. Men det finnes selvsagt unntak, og det helt klart vakreste unntaket er Heuer Monaco ref. 1133B, også kalt "Steve McQueen".

Uten tvil den mest vellykkede eksemplaret av en firkantet klokke. Noen vi kanskje si at dette er juks, da kassen er firkantet, men selve urskiva er rund. Uansett: Denne klokka har blitt en design-klassiker.

Klokka kom i flere varianter, men ref. 1133B er den som de fleste forbinder med en klassisk Monaco, og helt klart den vakreste. Modellen og dens varianter ble produsert i perioden 1969-1975 og totalt ble det produsert 4500 eksemplarer. Dette er et relativt lavt produksjonsantall, og prisene på årgangsvariantene reflekterer dette. Urverket er et kaliber 11, det første automatiske kronograf-verket, og banebrytende i sin tid. Før 1969 kom kronografene kun i manuelle utgaver.

Heuer Monaco er kanskje en av de første eksemplene på bevisst produktplassering i en film, derav kallenavnet "Steve McQueen". I filmen LeMans (1971) kan man se McQueen bære denne modellen, og samtidig faktisk reklamere for Heuer kronografer på kjøredrakta si.

Steve McQueen var ikke bare en habil skuespiller, han kunne også kjøre bil. Her som ambassadør for Heuer Monaco i filmen Le Mans fra 1971

Det kan her nevnes at på en auksjon i 2009 ble Steve McQueens Monaco på bildet ovenfor solgt for den nette sum av USD 87.000.

Heuer (i dag Tag Heuer) kapitaliserer så mye som de kan på denne klassikeren. Et utall varianter blir produsert hvor mange er en hyllest til dette design-ikonet fra tidlig sytti-tall.

Les Mer:
Heuer Monaco: History and Overview
Tagheuer.com: Modern Monacos

7. Breitling Cosmonaute, første generasjon, ref. 809

Igjen ei 24-timersklokke. Ref. 809 ble i sin tid foreslått av astronaut Scott Carpenter i Mercury-programmet. Breitling Cosmonaute var med Carpenter i bane rundt jorda 24. mai 1962.

En klokke med masse historikk bak seg. Her en utgave med AOPA-logoen. Legg merke til at denne kom før man hadde fått satt navnet Cosmonaute på 24-timers utgaven.

Cosmonaute (og forsåvidt Navitimer) er muligens den mest komplette verktøy-klokka. Funksjonalitet tatt i betraktning er utførelsen upåklagelig. Brukervennlig og oversiktlig, tydelige timesmarkører og visere og rett fram sort/hvit kontrast mellom skiva og kalkulatorhjulet. Et stjerneeksempel på "form follows function".

Dette er en klokke for oss som ser det estetiske i det funksjonelle, og er således en meget vakker kronograf. Men meningene er delte, og jeg har inntrykket av at dette er en sånn elsk eller hat klokke. Breitling har i ettertid også produsert noen modeller som har sitt utspring i denne klassikeren og som virkelig er noe av det grelleste som er å oppdrive. Her er kanskje "Breitling for Bentley" det verste eksempelet.

Les Mer:
History of the Navitimer
Breitling Cosmonaute og Mercury-programmet

6. Heuer Bundeswehr 3H

Militære klokker er populært, og spesielt klokker som har vært brukt i tjenesten. Heuer leverte kronografer til det tyske luftforsvaret på sytti- og åtti-tallet, og er et nydelig stykke kronograf-design:

Heuer Bundeswehr 3H (også kalt "Bund") er et stykke klassisk tysk funksjonalisme fra en sveitsisk klokkeprodusent.

Prisene på militære ur kan være astronomiske, som f.eks. militære utgaver av Rolex Submariner og Omega Seamaster 300. Heuer Bundeswehr derimot er både billigere og fullt på høyde design-messig. Dessuten ble den også levert til norske jagerpiloter i samme periode, noe som ikke akkurat gjør klokken mindre attraktiv.

Heuer leverte klokker til F-5 og F-104 jagerpiloter i det norske luftforsvaret også. Her baklokket på en klokke utlevert 1978. Identisk med Bundeswehr-varianten men uten 3H på urskiva.

Urverket er et høykvalitets Valjoux kaliber 230 med flyback-funksjon. Flyback betyr at man ved et trykk på den øverste knappen startet stoppeklokka på nytt. På de fleste andre kronografer må man først stoppe sekundteller med øverste knapp for siden å sette den til null med knappen nederst. Slike nerdete detaljer trekker selvsagt opp vurderingen av klokka.

Les Mer:
Heuer Bundeswehr and Dial Variations
Review: Heuer Bund Chronograph Flyback, ca. 1970s
Norwegian Issued Heuer Flyback (Luftforsvaret)

5. Zenith El Primero, ref. A386

Zenith lanserte i 1969 det første automatiske kronograf-verket og plasserte det i "El Primero" modellene. De kom i flere varianter, men referanse A386 var helt klart den mest vellykkede:

Zenith El Primero. Banebrytende teknologi i nydelig innpakning. Det diskuteres hvem som var først  ute med et automatisk kronograf-verk. I 1969 var Zenith uten tvil en av de første, derav navnet.

Her har vi ei urskive som gir oss fargekombinasjoner som er uvanlig for årgangskronografer. Det går i gråsjatteringer, blått og rødt. Sekundtelleren vises godt i rødt med lumina-rektangel i enden. kronograf-skivene er store og overlappende. Faren er stor for en slik løsning virker overlesset og rotete, men ikke her. Man har til og med fått plass til et dato-vindu! Dette er en klokke som står ut i mengden. Den kom også i 18 karat gull for de som ønsket litt mer "bling":

Zenith El Primero G386 i 18 karat gull. Som man ser er denne litt annerledes, bl.a. er stoppeklokkeskivene ikke overlappende.

A386 var et så vellykket design at Zenith gjenopplivet det for den nye, populære modellen "Striking Tenth", lansert i 2011.

Les Mer:
Vintage El Primeros: An Overview
Preliminary Notes on Collecting El Primeros: General Remarks
Preliminary Notes on Collecting El Primeros: Specific Models

4. Breitling Co-pilot Yachting, ref. 7650

Mer Breitling, denne gangen en Co-pilot for seilere (!). Co-pilot Yachting ble produsert i to varianter, den ene med sølvfarget bezel-ring, den andre med svart bezel-ring. Begge med såkalte regatta-skiver.

Breitling Co-pilot Yachting ref. 7650 med sølvfarget bezel-ring og stoppeklokke som tellet ned fra 15 minutt og ikke opp til 15 eller 30 minutt.

Co-pilot brukte samme urverk som Navitimer og Cosmonaute, venus 178, manuelt opptrekk. Den ble i hovedsak produsert i perioden 1967-1970

Begge disse er i en egen klasse designmessig, og preferanser den ene eller andre veien blir vanskelig. Personlig heller jeg nok i mot den med sølvfarget bezel-ring, mye fordi svart er så vanlig på kronografer. Det er godt med litt variasjon av og til! Klokka ble også kjent gjennom filmen "Fathom", hvor Rachel Welch var så heldig å få bære dette klenodiumet av en klokke.

Rachel Welch og Co-pilot i filmen "Fathom" fra  1967. Filmen ble aldri en klassiker, men klokka ble så definitivt det!

De modellene jeg har sett har alle hatt kombinasjoner av bezel-ring og visere om en annen. Det som er felles for modell-variasjonene er skiva med blått og rødt på stoppeklokkeskiva og samme fargekombinasjonen på bezel-ring. En utrolig vakker klokke som har vært en favoritt siden jeg så den for første gang for fem år siden.

Les mer:
The Private Breitling Museum: Co-pilot "Yachting", ref. 7650
A Pictorial Review: Co-pilot "Yachting", ref. CP7650
Tidssonen.no: Pakker fra DHL! Hurra! (utpakking)

3. Breguet XX/Type 20, andre generasjon

Igjen en kronograf som har blitt brukt av flyvåpenet, nærmere bestemt det franske. Vi begynner kanskje å se et mønster her?

En Breguet XX fra tidlig sytti-tall med en fantastisk patina.  Eksklusivitet, luksus og spennende historikk gjør dette til en av mine aller største favoritter.

Breguet, det eldste merkenavnet som det fortsatt blir produsert klokker under, er i det såkalte high-end markedet sammen med bl.a. Patek Philippe. Type 20 ble levert det franske luftforsvaret, marineflyvåpenet (aeronavale) og testpilotdivisjonen CEV (Centre D'Essai en Vol) på femti- seksti- og sytti-tallet. Det er spesielt sytti-tallsvarianten, også kalt andre generasjon, med to kronograf-skiver som faller i min smak.

Type 20 følger de klassiske konvensjonene til en pilot-kronograf fra midten av forrige århundre.  Prisen for et strøkent eksemplar kan fort bli høy, da dette er klokker det ikke ble produsert for mange av.

Urverkene i disse varierte noe, men alle hadde Valjoux-verk med såkalt flyback-funksjon. Flyback betydde at man kunne starte, stoppe og tilbakestille stoppeklokka med et trykk på knappen over krona. Det vanlige her er å stoppe kronografen med samme knapp som du starter med, for så å tilbakestille med den under. En kjappere form for tidtakning altså.

En årgangs-Breguet med boks er uhyre sjeldent. For klokkekjennere med tilstrekkelig budsjett er det bare å slå til!

Foruten å være en aldeles nydelig klokke reint designmessig, har den masse historikk knyttet til seg, både militært og klokkehistorisk. Breguet var som kjent favoritt-klokka til både Napoleon og Winston Churchill.

Breguet XX blir i dag produsert i nyere versjoner, men kan selvsagt ikke måle seg med årgangsmodellene. Unntaket må i så fall være Breguet XX Aeronavale, Limited Edition. Noe å tenke på, da årgangsmodellene er relativt sjeldne, og derfor ganske så dyre.

Les Mer:
The Type 20: French Military Chronographs
The Breguet XX Model Variations
Breguet Type XX "Aeronavale" Limited Edition

2. Omega Speedmaster Professional, ref. 145.012 ("pre-moon")

Dette var den første kronografen jeg kjøpte og den holder seg fortsatt usedvanlig bra. Den har et tidløst design som jeg rett og slett ikke går lei av.

Omega Speedmaster Professional referanse 145.012 fra 1967. En kronograf som knyttes til riktig periode for oss sofa-astronauter.

Omega Speedmaster Professional er om mulig den mest meriterte av alle kronografer, og er godt kjent også for de uinnvidde. Ofte kalt "Måneklokka", da det var denne modellen som ble en del av standardutrustningen til astronautene i Apollo-programmet. Den er ikke den eneste klokka som har vært på månen (en Waltham-kronograf har også vært det), men den var ubetvilsomt den første. Buzz Aldrin hadde klokka på seg da han som andre mann gikk på månen.

Buzz Aldrin på vei til månen med en referanse 145.012 på høyrehånda. I motsetning til Neil Armstrong valgte han å ha på seg klokka da han satt sine bein på måneoverflaten 20. juli 1969

Neil Armstrong lot sin ligge igjen i månelandingsfartøyet. Dette var forøvrig en referanse 105.012. Grunnen til dette var at man trengte en back-up siden den elektroniske tidtakeren hadde sluttet å fungere. Allerede i 1969 viste deg seg at mekanisk tidtakning var overlegent den digitale! Dette ble igjen bevist under tilbaketuren til Apollo 13 men det er en annen historie.

Her et eksemplar av 145.012, en eier siden 1967 og solgt for USD 3.800 i 2008. Ikke så dyrt sammenlignet med flere av de andre klokkene som er med på denne topp 10-lista.

Referanse 145.012 var modellen det ble delt ut flest av i Apollo-programmet, og er således den modellen som er tettest knyttet til månelandingen. Den huser det berømte kaliber 321-verket, ble produsert i perioden 1966-1969 og kan derfor betegnes som en "pre-moon". Disse variantene hadde standard Speedmaster baklokk, og ikke den mer kjente "The First Watch Worn On The Moon" som modellene fra 1969 og frem til i dag har som standard-inskripsjon.

Nærbilde av skiva med applikert Omega-logo, nedfelte kronograf-skiver og en nydelig patina. Vi er temmelig nært klokke-himmelen med denne varianten.

Man kan med sikkerhet si at referanse 145.012 var med Apollo 11-ferden, og det antas at det var denne modellen Buzz Aldrin hadde på håndleddet ta han gikk på månen. Klokken er nå dessverre kommet bort, så man kan ikke si dette med sikkerhet.

Omega kjente sin besøkelsestid og markedsførte klokka som det definitive romfartsuret. Bilder som dette hadde helt klart appell til alle romfartsinteresserte.

Uansett: Dette er en klassiker som har beholdt hovedtrekkene i designet siden den ble lansert i 1957. Små endringer har blitt gjort, og urverk har blitt oppdatert i tråd med den teknologiske utviklingen. 145.012 og modellene før denne har alle Omega-logoen i gull, applikert på urskiva. Etter 1968 ble denne malt på skiva, lik teksten "Omega Speedmaster Professional". En av detaljene som gjør at denne er å foretrekke før Speedmastere fra 1970 og frem til i dag.

Les mer:
Wikipedia: Omega Speedmaster
Omega Speedmaster Model Descriptions 1957-2004
Apollo Flown Speedmasters
Speedmaster-Mission.Net

1. Rolex Daytona Cosmograph "Paul Newman"

Så var det førsteplassen. Som selverklært Rolex-skeptiker satt denne langt inne. Men av og til må man bare krype til korset. Dette er gralen over alle graler, en Rolex Daytona Cosmograph, også kalt "Paul Newman".

Rolex Daytona kom med modifiserte Valjoux 72 verk (Rolex 722/727). Ikke alt for mange ble produsert på seksti- og sytti-tallet, noe som gjør dette til en sjelden og dyr klassiker fra Rolex.  Her med en såkalt "Panda" urskive.

Rolex Daytona Cosmograph ble testet sammen med Omega Speedmaster Professional av NASA, men ble vraket da den ikke tålte de store g-kreftene og vakum-testene den ble utsatt for. Dessuten ble kaliber 321-verket i Omega sett på som mer nøyaktig og robust enn Valjoux 72-verket som satt i Rolex-modellen. Men var gjør vel det, når den ser ut som den gjør!

"Paul Newman" kommer med svart ramme ytterst på urskiva som gir en slags dobbel bezel-ring følelse.  Skiva skiller seg også fra de andre Daytona-variantene og skal ha referanse 6239, 6241, 6263, 6264 eller 6265.

Unødvendig å si kan denne modellen ikke sammenlignes med de nye Cosmograph-modellene. For meg blir disse eksempler på hvordan Rolex blir for vulgært for meg. Rolex har alltid blitt assosiert med "bling", men disse Daytona-modellene i stål er for meg det motsatte. Her er det reine linjer, fantastiske kontraster mellom sort og hvitt og et velbalansert skive-layout.

Rolex Daytona Cosmograph ble i sin samtid ikke den salgsuksessens om  Rolex hadde håpet på, selv med Paul Newman som poster-boy og fremste talsmann.

Klokka kom også i en "reverse panda" versjon. Selv har jeg en forkjærlighet for "panda", men dette blir flisespikkeri. Her er det heller marginale forskjeller for hva som er å foretrekke design-messig.

Reverse Panda er heller ikke å forakte. Denne er  til salgs på www.thedreamcollection.com. Har du råd, kan jeg ikke annet enn å anbefale kjøp!

Men så var det prisen da. Dette er dyre saker, og prisene ligger i hovedsak mellom 150.000 og 250.000 avhengig av modell, stand etc. Det er Daytona-modeller som går for mer enn dette også, men det er helt spesielle varianter. Så der har vi det; ny klokke eller ny bil?

Til og med i gull blir Daytona en "stunner". Mange nordmenn har allergi mot gull, og i alle fall på Rolex-klokker. Kan forsåvidt være enig, men jeg hadde ikke sagt nei takk til denne.

Les Mer:
Wikipedia: Rolex Daytona
A Handful of Vintage Rolex Daytonas

Breitling Cosmonaute og Mercury-programmet

Jeg har en dragning mot årgangsur som har interessante historiske hendelser knyttet til seg. Min interesse for fly- og romfarthistorie har således gitt meg noen modeller som er spesielt attraktive. De fleste har hørt om Omega Speedmaster Professional, den første klokka som ble testet av NASA og godkjent for bruk i verdensrommet. Denne testingen ble gjort som en del av Gemini-programmet. Men det var romprogram før Gemini og disse astronautene hadde også bruk for armbåndsur.

Vostok-programmet

Så hvor er vi da? Vel, før Gemini-programmet hadde vi Mercury-programmet og ikke minst russernes Vostok-program som ga oss det første mennesket, Yurj Gagarin i bane rundt jorda. Men hva var det Gagarin hadde rundt håndleddet? Det som er sikkert er at han fikk tildelt en Shturmanskie da han ble uteksaminert som pilot fra Orenberg flyskole i 1957. Men han brukte ikke denne, men en oppdatert versjon av klokka som hadde et mer slitesterkt urverk og vannavstøtende kasse. Denne klokka var såkalt "standard issue" for kosmonautene som ble rekruttert i årene 1959-1960.

Gagarins Shturmanskie

Gagarin hadde på seg et slikt ur da han fløy Vostok 1 den 12. april 1961. Dette er således det første armbåndsuret i rommet. Noen amerikanere maser om at Bulova sin Accutron stemmegaffelmekanisme var først ute i et ubemannet romfartøy, men dette blir kun polemikk for meg. Shturmanskie var først!

Gagarin med sin Shturmanskie på venstrehånda

Shturmanskie er ei klokke med en kassediameter på 33mm og inneholder et 17 steiners fransk LIP-verk med en såkalt hacking-mekanisme som gjorde det mulig å stoppe sekundviseren og synkronisere denne nøyaktig mot en valgt tidsreferanse. Shturmanskie betyr navigatør på russisk, og en slik nøyaktighet både ift synkronisering og tid var viktig for navigatører, derav mekanismen og navnet. Dette er et klassisk militær-ur. Som vi ser mangler den en kronograf-mekanisme, noe man vanligvis forbinder med pilot-ur. Og astronautene på begge sider av jernteppet var jagerpiloter. Så hvem bar kronografer?

Mercury-programmet 

Vostok-programmet ble initiert da den kalde krigen var på sitt kaldeste, og amerikanerne lot seg ikke be to ganger. Mercury-programmet ble startet, og man rekruttere astronauter, hovedsaklig test-piloter fra det amerikanske forsvaret. En av disse var Scott Carpenter. Som testpilot på 50-tallet bar han en Breitling Navitimer referanse 806, sannsynligvis en variant av denne modellen:

Breitling Navitimer, første generasjon ca. 1954

Som vi ser er dette en kronograf, men også en kalkulator. Navitimeren har et kalkulatorhjul som hjalp pilotene å multiplisere, dele, regne ut hastighet, forbruk av brennstoff, stigning- og nedstigningshastighet etc. Før den elektroniske kalkulatoren var dette et veldig nyttig verktøy å ha for en pilot, og mange Navitimere ble da også solgt gjennom AOPA (Aircrafts Owners and Pilots Association) i USA. Eksemplaret ovenfor har logoen til AOPA på skiva.

Etter å ha blitt valgt ut som en av de sju Mercury-astronautene i 1959, tok Carpenter kontakt med Breitling og foreslo en 24-timersversjon av Navitimeren. Som astronaut så han fordelen ved å ha ei klokke som viste 24 timer, noe som er av praktisk betydning i bane rundt jorda.

Breitling, som allerede var en ledende prosent av pilot-ur, så betydningen av henvendelsen og utviklet en 24-timersversjon. Det var ikke komplisert å få til dette. De gjorde noen små modifikasjoner på skiva og Venus 178-verket. Tannhjulet som styrte timeviseren ble byttet ut med et som hadde høyere "gir" dvs. at den gjorde en omdreining på 24 timer i stedet for 12. Klokka ble identisk, men da med 24 timersvisning:

Breitling Navitimer, 24 timers versjon, ca. 1961

Denne hadde fortsatt referansenummer 806 da de første klokkene ble produsert, men i juni 1961 registrerte Breitling varemerket "Cosmonaute" tiltenkt denne modellen. Det er faktisk litt ironisk at de valgte akkurat dette navnet, da det var betegnelsen erkefienden Sovjetunionen brukte på sine astronauter. Det antas at klokker med teksten Cosmonaute på skiva ble produsert samme året og disse fikk da referansenummer 809.

Så ble det produsert en rekke versjoner av klokka. Foruten forskjellige kasseutførelser, kom Cosmonaute med en eller flere av følgende tekster på urskiva: "Breitling", "Cosmonaute", "Geneve" og/eller "Navitimer". I tillegg kunne enten AOPA , "twin planes" eller "B" logoen være påført skiva. Dette medfører til en del forvirring hos samlere. det finnes historier hvor originale og korrekte Cosmonauter har blitt forvekslet med uoriginale klokker og replikaer.

Den 22. mai 1962, bare to dager før Scott Carpenter ble skutt opp som den andre amerikanske astronauten i verdensrommet, mottok han sin første Breitling Cosmonaute. Det finnes ikke noen gode bilder av Carpenter hvor han har på seg sin Cosmonaute. Det eneste bildet jeg har klart å finne er dette:

Breitling Cosmonaute på Carpenters venstre hånd

Den 24. mai 1962 ble Breitling Cosmonaute den første kronografen i verdensrommet.

Men hvor er denne klokka nå? Cosmonautene (og Navitimerne) var ikke vanntette, mye på grunn av kalkulatorhjulet som gjorde det vanskelig å få dette til. Aurora-kapselen landet som planlagt i Atlanterhavet og klokka fikk således vannskader. Carpenter sendte den til Breitling i Geneve og fikk en ny klokke tilbake. Den skadede klokka ble etter all sannsynlighet kassert. Dessverre!

Videre utvikling av Cosmonaute

I løpet av 60-tallet ble det produsert flere varianter av Cosmonaute. De kom i stål, gull og dublé-varianter og med tekst på skiven som beskrevet ovenfor. Videre begynte man i 1962 eller 1963 å produsere Cosmonaute med hvite kronograf-skiver (sub dials) og visere som hadde et mer rettere og moderne preg:

1962 Breitling Cosmonaute, ref 809

Fra et design-ståsted er denne varianten en såkalt hellig gral for meg. Den er uhyre sjelden, da den har perlesnorformet bezel-ring ("beaded bezel") og hvite underskiver. En for meg fantastisk vakker variant som jeg fortsatt er på jakt etter.

Astronautbragden ble i etterkant brukt av Breitling i markedsføringen av klokka. Her er et eksempel på en annonse fra 1963.

Cosmonaute som modell ble produsert parallelt med Navitimerne. I 1964 gikk både Navitimer og Cosmonaute fra å ha en dreibar bezel-ring som var perlesnorformet til en som var enklere å få grep på når man ønsket å dreie kalkulatorhjulet:

1965 Breitling Cosmonaute med enklere bezel-ring

Cosmonaute ble produsert frem til 1979. På åtti-tallet fikk som kjent den mekaniske urindustrien seg en knekk. Markedet ble oversvømmet av meget nøyaktige og billige quarts-ur og flere produsenter gikk konkurs eller ble kjøpt opp for en billig penge. Breitling var en av disse. På nitti-tallet ble produksjonen av Cosmonaute tatt opp igjen, og modellen produseres fortsatt i dag i flere varianter og utføringer. Her kan spesielt nevnes en spesialutgave til minne om Scott Carpenter og Mercury-programmet som ble produsert i et begrenset opplag på 1000 eksemplarer i 1997:

1997 Cosmonaute Scott Carpenter Limited Edition

Cosmonaute Ltd Ed.: Detalj fra baklokket

Du kan lese mer om historikken og de forskjellige Cosmonaute-variantene her. For en mer utfyllende historikk for både Cosmonauter og Navitimere, anbefales dette nettstedet.

Mercury-programmet og seinere amerikanske romprogram

Som nevnt ovenfor var Cosmonaute et personlig valg for Scott Carpenter og ikke et offisielt valg fra NASA sin side. De andre astronautene i programmet hadde andre armbåndsur. Walter "Wally" Schirra brukte selv en Omega Speedmaster da han ble skutt opp i Sigma 7-kapselen 7. oktober 1962. Det var en referanse CK2998 for de av dere som ønsker å jakte på denne!

Samme året tok Donald "Deke" Slayton, en av de opprinnelige Mercury-astronautene initiativet til en utvelgelsesprosess for armbåndsur til bruk i det kommende Gemini-programmet. Kandidater var armbåndsur fra Elgin, Benrus, Hamilton, Mido, Piccard, Omega, Bulova, Rolex, Longines og Gruen. Som man ser var ikke Breitling kandidat, selv med sin posisjon som en av de ledende produsentene av pilot-ur. Man antar at dette skyldtes mangelen på vanntetthet og historikken i Mercury-programmet.

Av disse ble tre ur valgt ut til en komparativ testing i 1965. Disse var Omega Speedmaster (kaliber 321), Rolex Daytona (Valjoux 72) og Longines Wittnauer (13 ZN). Klokkene ble utsatt for vibrasjoner, trykkvariasjoner, aksellerasjon (G), ekstreme temperatursvingninger og en rekke andre påkjenninger. Speedmasteren var den eneste som fungerte tilfredstillende gjennom hele testen og ble derfor valgt ut som standard utstyr for astronautene i Gemini-programmet og seinere Apollo-programmet.

Ønsker du å vite mer om Mercury-programmet kan Tom Wolfe sin bok "The Right Stuff" anbefales på det varmeste. Det kan filmen basert på boka også. Her har vi noe så sjeldent som en meget vellykket filmatisering av en veldig god bok.

Lenker i denne artikkelen:

Wikipedia: Project Gemini
Wikipedia: Project Mercury
Wikipedia: The Vostok Program
Wikipedia: Yuri Gagarin
Bulova Accutron History
The History of LIP
NASA Biography: Scott Carpenter
Breitling Navitimer Slide Rule Instructions
Ranfft's Caliber Finder: Venus 178
Breitling Cosmonaute: The History and Development of a Legend
The Unofficial Web Site of Breitling Navitimer
Wikipedia: The Right Stuff (Book)
IMDB: The Right Stuff