Translate

lørdag 14. april 2012

Årgangsklassikeren Omega Seamaster 120 "Big Blue"

I løpet av vinteren har jeg oppdaget en for meg hittil ukjent årgangsklassiker: Omega Seamaster 120, referanse 176.004, også kalt Big Blue. Da jeg så denne for første gang, rundt juletider tror jeg, ble jeg totalt slått i bakken. Her har jeg samlet på årgangsur fra Omega siden 2007 og så ser jeg denne først nå?


Omega Seamaster ref. 176.004


Denne modellen er kanskje ukjent for mange, noe som kanskje ikke er så rart da det ser ut som den i all hovedsak ble produsert tidlig/midten sytti-tall, antageligvis kun i årene 1973 og 1974. Det er noe informasjon på nettet, men ikke så mye. Jeg antar derfor at vi snakker om en modell som det ble produsert et fåtall av. Muligens fordi den ble markedsført samtidig med den mer kjente Omega Seamaster 600 PloProf. Som dere ser ligner den litt på denne modellen.

Urverk

I klokka sitter et av de tidligste automatiske kronografverkene til Omega, kaliber 1040. For de av dere som er kjent med gamle Speedmastere er dette verket det samme som satt i Mark III-serien som ble produsert i perioden 1971-1973.

Omega kaliber 1040
Jeg hadde en prat med kanskje en av Norges mest erfarne urmakere Jon Lindstrøm her for noen år siden. Da snakket vi blant annet om overgangen mellom seksti og sytti-tallet og hvordan Omega sleit med sine nye automatiske verk. Det var kjent blant urmakerne på den tiden at det var mange problemer med disse, og de hadde mange av dem inne til reparasjon. Han nevnte spesielt 1000-serien og de tidligste av disse. 

Som årgangsamler har jeg sett at prisen på ur med verk i denne serien tradisjonelt har gått for mye mindre enn for eksempel de mer kjente (og anerkjente) seriene 500, 600 samt kronografverkene 321, 861 og 910/911. Dette har jeg da ment at har vært et utslag av kvalitet.

Men det siste året, kanskje de par siste år har prisene steget opp mot det vi finner for de andre nevnte seriene. Og for Big Blue har prisen alltid vært høy. Dette fordi den ikke bare er råsjelden, men at den også er et fantastisk stykke klokke-design!

Det kan også nevnes her at kaliber 1040 er utgangspunktet for muligens det eneste Omega-verket som har blitt COSC-sertifisert, nemlig kaliber 1041 som satt i Speedmaster 125 Anniversary. For å ikke bli arrestert av afficinados av nyere klokker, tar jeg et forbehold om Omega-klokker produsert etter 1980.

Kasse

Kassa er diger, den måler hele 44mm x 52 mm, så snakker massivt tidsperioden tatt i betraktning. Den er også dyp, hele 16 mm, noe som skylder den såkalte Tonneau-formen, lik den du finner på Flightmastere og en del andre Omega-kronografer fra samme periode.

Sett fra siden med såkalt mesh-lenke (tykkelse 16 mm)
Det nevnes i forskjellige nett-fora at den er identisk med Flightmaster-kassa fra samme periode, kun påsatt en klokkering (bezel). Skal ikke gå god for dette, men sånn visuelt skjønner jeg hva de mener. Klokkeringen er ment for å ha kontroll på tiden for et dykk, og måten man gjør det på er å stille pilen på minuttviseren, og så se man hvor lenge man har vært under. Enkelt, men praktisk.

I den forbindelse kan det nevnes at kassa, da den var ny, ble trykktestet for dyp inntil 120 meter, derav "120". For oss årgangsentusiaster er dette ikke så viktig i dag. Den gangen derimot var dette en såkalt verktøy-klokke for dykkere og således en viktig egenskap.

Her er et bilde av baklokket med den klassiske Seamaster-logoen:

Baklokket (bilde fra www.watchestobuy.com)

Et mer markant bilde fra siden, hvor krone og trykk-knapper kommer bedre til syne:

Fra siden (bilde fra www.watchestobuy.com)

Skive

Så var det skiva, selve piece-de-resistance. Dette er vakkert:

Nærbilde av skiva (fra www.watchestobuy.com)
Som nevnt tidligere er dette en av de tidligste automatiske kronografverkene til Omega. Foruten dato har den altså en kronograf (eller stoppeklokke på godt norsk). Den settes i gang med øverste knapp over krona og teller inntil 12 timer. Disse timene telles i liten skive plassert over seks-markøren. Minuttene i hver time telles av minuttviseren med oransje trekant i enden, og sekundene i hvert minutt av den hvite sekundviseren. Det uvanlige her er at minuttviseren for stoppeklokka sitter i senter og ikke i egen liten skive plassert ved tre-markøren. En slik liten minutt-skive er som kjent typisk for de fleste andre kronografer.

Videre har vi ved ni-markøren en dag/natt-indikator og sekundteller. Den lille røde trekanten forteller deg når du er på døgnet, typisk på den ene eller andre siden av middag (klokken 12).

De markante time og minuttmarkørene, de klare viserne og det ryddige oppsettet er det som får meg til å ha en forkjærlighet til Omega-kronografer. Dette merket har en egen hang til å produsere relativt komplekse men ryddige skiver, hvor Speedmaster-serien står i en særklasse. Den har vært så og si identisk siden lanseringen i 1957. Det finnes selvsagt unntak til denne ryddigheten, men i det store og hele er dette riktig.

Dette kombinert med fargene hvitt, patinert lumina, blått/mørkeblått og oransje gjør dette til en sikker vinner i mine øyne.

Unødvendig å si er jeg veldig interessert i denne. Har en liggende i skuffen sa du? Ta kontakt så skal vi alltids bli enig!






Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)