Breitling Cosmonaute og Mercury-programmet

Jeg har en dragning mot årgangsur som har interessante historiske hendelser knyttet til seg. Min interesse for fly- og romfarthistorie har således gitt meg noen modeller som er spesielt attraktive. De fleste har hørt om Omega Speedmaster Professional, den første klokka som ble testet av NASA og godkjent for bruk i verdensrommet. Denne testingen ble gjort som en del av Gemini-programmet. Men det var romprogram før Gemini og disse astronautene hadde også bruk for armbåndsur.

Vostok-programmet

Så hvor er vi da? Vel, før Gemini-programmet hadde vi Mercury-programmet og ikke minst russernes Vostok-program som ga oss det første mennesket, Yurj Gagarin i bane rundt jorda. Men hva var det Gagarin hadde rundt håndleddet? Det som er sikkert er at han fikk tildelt en Shturmanskie da han ble uteksaminert som pilot fra Orenberg flyskole i 1957. Men han brukte ikke denne, men en oppdatert versjon av klokka som hadde et mer slitesterkt urverk og vannavstøtende kasse. Denne klokka var såkalt "standard issue" for kosmonautene som ble rekruttert i årene 1959-1960.

Gagarins Shturmanskie

Gagarin hadde på seg et slikt ur da han fløy Vostok 1 den 12. april 1961. Dette er således det første armbåndsuret i rommet. Noen amerikanere maser om at Bulova sin Accutron stemmegaffelmekanisme var først ute i et ubemannet romfartøy, men dette blir kun polemikk for meg. Shturmanskie var først!

Gagarin med sin Shturmanskie på venstrehånda

Shturmanskie er ei klokke med en kassediameter på 33mm og inneholder et 17 steiners fransk LIP-verk med en såkalt hacking-mekanisme som gjorde det mulig å stoppe sekundviseren og synkronisere denne nøyaktig mot en valgt tidsreferanse. Shturmanskie betyr navigatør på russisk, og en slik nøyaktighet både ift synkronisering og tid var viktig for navigatører, derav mekanismen og navnet. Dette er et klassisk militær-ur. Som vi ser mangler den en kronograf-mekanisme, noe man vanligvis forbinder med pilot-ur. Og astronautene på begge sider av jernteppet var jagerpiloter. Så hvem bar kronografer?

Mercury-programmet 

Vostok-programmet ble initiert da den kalde krigen var på sitt kaldeste, og amerikanerne lot seg ikke be to ganger. Mercury-programmet ble startet, og man rekruttere astronauter, hovedsaklig test-piloter fra det amerikanske forsvaret. En av disse var Scott Carpenter. Som testpilot på 50-tallet bar han en Breitling Navitimer referanse 806, sannsynligvis en variant av denne modellen:

Breitling Navitimer, første generasjon ca. 1954

Som vi ser er dette en kronograf, men også en kalkulator. Navitimeren har et kalkulatorhjul som hjalp pilotene å multiplisere, dele, regne ut hastighet, forbruk av brennstoff, stigning- og nedstigningshastighet etc. Før den elektroniske kalkulatoren var dette et veldig nyttig verktøy å ha for en pilot, og mange Navitimere ble da også solgt gjennom AOPA (Aircrafts Owners and Pilots Association) i USA. Eksemplaret ovenfor har logoen til AOPA på skiva.

Etter å ha blitt valgt ut som en av de sju Mercury-astronautene i 1959, tok Carpenter kontakt med Breitling og foreslo en 24-timersversjon av Navitimeren. Som astronaut så han fordelen ved å ha ei klokke som viste 24 timer, noe som er av praktisk betydning i bane rundt jorda.

Breitling, som allerede var en ledende prosent av pilot-ur, så betydningen av henvendelsen og utviklet en 24-timersversjon. Det var ikke komplisert å få til dette. De gjorde noen små modifikasjoner på skiva og Venus 178-verket. Tannhjulet som styrte timeviseren ble byttet ut med et som hadde høyere "gir" dvs. at den gjorde en omdreining på 24 timer i stedet for 12. Klokka ble identisk, men da med 24 timersvisning:

Breitling Navitimer, 24 timers versjon, ca. 1961

Denne hadde fortsatt referansenummer 806 da de første klokkene ble produsert, men i juni 1961 registrerte Breitling varemerket "Cosmonaute" tiltenkt denne modellen. Det er faktisk litt ironisk at de valgte akkurat dette navnet, da det var betegnelsen erkefienden Sovjetunionen brukte på sine astronauter. Det antas at klokker med teksten Cosmonaute på skiva ble produsert samme året og disse fikk da referansenummer 809.

Så ble det produsert en rekke versjoner av klokka. Foruten forskjellige kasseutførelser, kom Cosmonaute med en eller flere av følgende tekster på urskiva: "Breitling", "Cosmonaute", "Geneve" og/eller "Navitimer". I tillegg kunne enten AOPA , "twin planes" eller "B" logoen være påført skiva. Dette medfører til en del forvirring hos samlere. det finnes historier hvor originale og korrekte Cosmonauter har blitt forvekslet med uoriginale klokker og replikaer.

Den 22. mai 1962, bare to dager før Scott Carpenter ble skutt opp som den andre amerikanske astronauten i verdensrommet, mottok han sin første Breitling Cosmonaute. Det finnes ikke noen gode bilder av Carpenter hvor han har på seg sin Cosmonaute. Det eneste bildet jeg har klart å finne er dette:

Breitling Cosmonaute på Carpenters venstre hånd

Den 24. mai 1962 ble Breitling Cosmonaute den første kronografen i verdensrommet.

Men hvor er denne klokka nå? Cosmonautene (og Navitimerne) var ikke vanntette, mye på grunn av kalkulatorhjulet som gjorde det vanskelig å få dette til. Aurora-kapselen landet som planlagt i Atlanterhavet og klokka fikk således vannskader. Carpenter sendte den til Breitling i Geneve og fikk en ny klokke tilbake. Den skadede klokka ble etter all sannsynlighet kassert. Dessverre!

Videre utvikling av Cosmonaute

I løpet av 60-tallet ble det produsert flere varianter av Cosmonaute. De kom i stål, gull og dublé-varianter og med tekst på skiven som beskrevet ovenfor. Videre begynte man i 1962 eller 1963 å produsere Cosmonaute med hvite kronograf-skiver (sub dials) og visere som hadde et mer rettere og moderne preg:

1962 Breitling Cosmonaute, ref 809

Fra et design-ståsted er denne varianten en såkalt hellig gral for meg. Den er uhyre sjelden, da den har perlesnorformet bezel-ring ("beaded bezel") og hvite underskiver. En for meg fantastisk vakker variant som jeg fortsatt er på jakt etter.

Astronautbragden ble i etterkant brukt av Breitling i markedsføringen av klokka. Her er et eksempel på en annonse fra 1963.

Cosmonaute som modell ble produsert parallelt med Navitimerne. I 1964 gikk både Navitimer og Cosmonaute fra å ha en dreibar bezel-ring som var perlesnorformet til en som var enklere å få grep på når man ønsket å dreie kalkulatorhjulet:

1965 Breitling Cosmonaute med enklere bezel-ring

Cosmonaute ble produsert frem til 1979. På åtti-tallet fikk som kjent den mekaniske urindustrien seg en knekk. Markedet ble oversvømmet av meget nøyaktige og billige quarts-ur og flere produsenter gikk konkurs eller ble kjøpt opp for en billig penge. Breitling var en av disse. På nitti-tallet ble produksjonen av Cosmonaute tatt opp igjen, og modellen produseres fortsatt i dag i flere varianter og utføringer. Her kan spesielt nevnes en spesialutgave til minne om Scott Carpenter og Mercury-programmet som ble produsert i et begrenset opplag på 1000 eksemplarer i 1997:

1997 Cosmonaute Scott Carpenter Limited Edition

Cosmonaute Ltd Ed.: Detalj fra baklokket

Du kan lese mer om historikken og de forskjellige Cosmonaute-variantene her. For en mer utfyllende historikk for både Cosmonauter og Navitimere, anbefales dette nettstedet.

Mercury-programmet og seinere amerikanske romprogram

Som nevnt ovenfor var Cosmonaute et personlig valg for Scott Carpenter og ikke et offisielt valg fra NASA sin side. De andre astronautene i programmet hadde andre armbåndsur. Walter "Wally" Schirra brukte selv en Omega Speedmaster da han ble skutt opp i Sigma 7-kapselen 7. oktober 1962. Det var en referanse CK2998 for de av dere som ønsker å jakte på denne!

Samme året tok Donald "Deke" Slayton, en av de opprinnelige Mercury-astronautene initiativet til en utvelgelsesprosess for armbåndsur til bruk i det kommende Gemini-programmet. Kandidater var armbåndsur fra Elgin, Benrus, Hamilton, Mido, Piccard, Omega, Bulova, Rolex, Longines og Gruen. Som man ser var ikke Breitling kandidat, selv med sin posisjon som en av de ledende produsentene av pilot-ur. Man antar at dette skyldtes mangelen på vanntetthet og historikken i Mercury-programmet.

Av disse ble tre ur valgt ut til en komparativ testing i 1965. Disse var Omega Speedmaster (kaliber 321), Rolex Daytona (Valjoux 72) og Longines Wittnauer (13 ZN). Klokkene ble utsatt for vibrasjoner, trykkvariasjoner, aksellerasjon (G), ekstreme temperatursvingninger og en rekke andre påkjenninger. Speedmasteren var den eneste som fungerte tilfredstillende gjennom hele testen og ble derfor valgt ut som standard utstyr for astronautene i Gemini-programmet og seinere Apollo-programmet.

Ønsker du å vite mer om Mercury-programmet kan Tom Wolfe sin bok "The Right Stuff" anbefales på det varmeste. Det kan filmen basert på boka også. Her har vi noe så sjeldent som en meget vellykket filmatisering av en veldig god bok.

Lenker i denne artikkelen:

Wikipedia: Project Gemini
Wikipedia: Project Mercury
Wikipedia: The Vostok Program
Wikipedia: Yuri Gagarin
Bulova Accutron History
The History of LIP
NASA Biography: Scott Carpenter
Breitling Navitimer Slide Rule Instructions
Ranfft's Caliber Finder: Venus 178
Breitling Cosmonaute: The History and Development of a Legend
The Unofficial Web Site of Breitling Navitimer
Wikipedia: The Right Stuff (Book)
IMDB: The Right Stuff