En av mine interesser er å samle på årgangsur, også kalt "vintage" armbåndsur. Dette har jeg gjort i noen år nå, og tenkte jeg skulle dele mine erfaringer og gi noen gode råd for de av dere som vurderer å gå til anskaffelse av et slikt ur (la oss kalle det klokke fra nå av).
Hva er det som kjennetegner et årgangsur? Her strides ekspertene. Jeg definerer det således: klokker fra 1940 og frem til quartz-revolusjonen på slutten av 70-tallet. Før det? Antikke klokker. Etter det? Nyere klokker. Klokker i butikken? Nye klokker.
Råd nr. 1: Bestem deg for hvilken klokke du ønsker å kjøpe
Det høres kanskje åpenbart ut. Bestem deg og kjøp. Vel, så enkelt er det ikke. Det er mye rart der ute, Det vanligste er uoriginale klokker ("fakes") og klokker satt sammen av deler fra forskjellige tidsperioder ("frankenwatches"). Det verste du kan gjøre er et impulskjøp av ei gammel klokke du ikke kjenner til!
Råd nr. 2: Finn ut hva som kjennetegner en "ekte" versjon av klokka
Det er nå det blir gøy. Det å finne ut av særegenhetene til de forskjellige modellene er utrolig lærerikt. Det første man bør lære seg er hvordan kopistene gjør feil når de produserer fakes. Dette kan eksemplifiseres med en av de mest kopierte gamle klokkene der ute; en Omega Seamaster 300. Et korrekt eksemplar:
 |
| Omega Seamaster 300 |
En typisk feil som kopistene gjør, er å ikke få med seg særegenhetene med f.eks. tallene på skiven. En korrekt Seamaster har åpne serifer i hhv. 3, 6 og 9:
 |
| Fake! |
 |
| Korrekt! |
For mer om spotting av fake Seamaster 300, kan du sjekke ut denne
nettsiden eller
denne.
Når man er sikker på at man ikke har med en fake å gjøre, bør man være sikker på at man har med en korrekt modell gitt
produksjonsår. Ofte vil selgere sette sammen klokker fra forskjellige år og modeller, såkalte frankenwatches. Har man funnet ut at man ønsker å gå til anskaffelse av en Breitling Navitimer, finnes det flere varianter av denne fra starten i 1952 frem til produksjonslutt i 1979:
 |
| Eksempel på en Breitling Navitimer produsert 1952 (AOPA-logo) |
 |
| Eksempel på en Breitling Navitimer produsert 1967 (versjon med store subdials) |
Du kan lese mer om
Navitimere og historien til disse klokkene her. Men uansett klokke er det viktig å vite hvilken tidsperiode den ønskede klokka er i fra og vite hvilke urverk, type skive, visere osv. som gjelder for denne perioden. På Navitimerne ovenfor ville det vært en typisk frankenwatch hvis 67-modellen hadde viserne til 52-modellen eller omvendt.
For å gjøre bildet komplett kan man komme over klokker som er restaurert i større eller mindre grad. Restaureringen kan være alt fra utskiftning av gamle med nye (og korrekte) fabrikk-deler typisk visere til oppussing av skiva og polering av kasse, lenke og spenne. I samlerkretser vil en original, upolert klokke ha høyere samlerverdi enn en som er polert og pusset opp. Dette reflekteres også i prisen. Sender man f.eks. en Omega Seamaster til Bienne i Sveits for en overhaling vil fabrikken pusse den opp slik at den fremstår som ny. Du vil da få papirer på at dette er gjort av Omega. En original Seamaster vil for en del samlere ha mer "sjel" ved at den har noe slitasje og patina.
 |
| Original, patinert Seamaster 300 |
Personlig mener jeg dette er et spørsmål om smak. Det ene er ikke mer riktig enn det andre, forutsatt at det er gjort av fabrikken selv eller en godkjent restauratør. Når det er sagt foretrekker jeg en klokke som har blitt "kokt i sin egen saus" og fått en pen patina. Ikke noe er penere enn en lumina som har fått en lys beige tone spør du meg. Men det må man betale for!
En siste ting: Folk som kjøper og selger nyere klokker er opptatt av boks og papirer. Papirene her er typisk garantikort, kvittering og bruksanvisning. Vær oppmerksom på at dette er meget sjeldent tilbehør for årgangsur og kan jekke prisen noe sinnsykt. Kommer du over et komplett sett med boks og papirer og det er innenfor ditt budsjett, så slå til!
Råd nr. 3: Vær strukturert og tålmodig i jakten på den rette klokka
Når man er sikker på hva man er ute etter kan jakten starte! Det finnes utrolige mange nettsteder der ute.
Finn.no er et norsk alternativ, men årgangsur er ikke i flertall her. Men bør derfor utvide med et lagret søk på
ebay.com og tråling av forskjellige nettbutikker som spesialiserer seg på årgangsur. Her har du en liste over
nettbutikker som jeg har samlet. En annen (dessverre avdød) samler var Chuck Maddox som hadde
denne lista. Den inneholder også en del nett-fora for klokker (lik vår egen
tidssonen.no) og nettsider som selger tilbehør, deler osv.
I påvente av å komme over det rette eksemplaret bør man også prøve å gjøre seg en oppfatning av hvilke priser som gjelder for modellen og versjonen man er ute etter. De fleste nettbutikkene fjerner prisen når klokka er solgt, men det er mulig å overvåke auksjoner på eBay og se hva klokkene går for til slutt. Det er viktig at man har et bevisst forhold til pris. Og pass på! Hvis du ser ei klokke som helt klart blir tilbydt for billig er det veldig sannsynlig at det er ugler i mosen.
Råd nr. 4: Vær tilnærmet pedantisk i kjøpsprosessen
Når du først har funnet klokka er det viktig å være ryddig, etterrettelig og profesjonell i kjøpsprosessen. Det heter seg at du ikke kjøper klokka, men selgeren. Er selgeren troverdig? Er du på eBay, les nøye beskrivelsene og spør! Selv dumme spørsmål er det lov å stille. Er du usikker om klokka er original, om det har blitt skiftet ut deler, om den nylig har vært til service så spør om dette. Det verste du kan gjøre er å ta disse tingene for gitt!
Sjekk ellers følgende:
Er bildene av klokka skarpe og illustrative?
Et ufokusert bilde kan ofte skyldes at selgeren ønsker å skjule noe, typisk skader, slitasje osv. Det nødvendigvis ikke at de har et dårlig kamera eller er en dårlig fotograf. Kommer selgeren med slike unnskyldninger burde alarmklokkene ringe. Det er også viktig at selgeren har tatt bilde av urverket. Man trenger ikke være urmaker for å se at et verk er slitt, skittent eller (gud forby) rustent.
Er serienummer på verket og referansenummer oppgitt?
Har man serienummeret kan man ofte si noe om produksjonsår. Har man gjort undersøkelser på forhånd vil man fort kunne spotte om klokka har blitt satt sammen av deler fra andre modeller eller varianter av samme modell (frankenwatch). Referansenummeret vil også være med på å sikre at man snakker om riktig modell. Eksempelvis vil en Navitimer som på bildet ovenfor være en referanse 806 og dette vil stå bakpå lokket. Står det 809 eksempelvis, er det et lokk fra en annen klokke (en Cosmonaute) og således en frankenwatch.
Tilbyr selgeren en sikker betalingsmåte?
Sikre betalingsmåter er PayPal eller kredittkort. Bankoverførsler (wire transfers) er IKKE å anbefale så fremt du ikke kjenner selgeren personlig. Vær forsiktig hvis selgeren tilbyr deg rabatt hvis du overfører direkte til konto i stedet for PayPal eller kredittkort. Da har du ingen sikkerhet hvis selgeren velger å ikke sende deg klokka.
Hvilke shipping- og forsikringsmuligheter tilbyr selgeren?
Ikke vær gjerrig når det kommer til shipping. Kjøper du ei klokke til flere tusen, spander gjerne noen hundrelapper for å få sendt klokka med FedEx, DHL eller en eller annen dør-til-dør tjeneste. Pass på at pakken er sporbar og at den er forsikret. Og avtal eksplisitt hvordan selgeren skal pakke inn klokka for forsendelse!
Når du har blitt enig, pass på at du dokumenterer alt som er avtalt og send det til selgeren, slik at det ikke blir noen misforståelser. Viktig å få med seg hvordan totalprisen er satt sammen av prisen på klokka, shipping, eventuell forsikring og annet som er avtalt. Beskriv eksplisitt hvilken shipping-metode som skal brukes. Krev at tracking-nummer blir oversendt etter at du har overført pengene via PayPal eller kredittkort.
Råd nr. 5: Vær profesjonell også når du har mottatt klokka
Gi selgeren beskjed når du har mottatt klokka! Er salget gjennom eBay, gi feedback. Husk at en god, ærlig selger er gull verdt og kan brukes igjen eller anbefales andre. Vi er alle entusiaster og vi må passe på vi som er "good guys" holder sammen.
Lykke til!
Lenker i denne artikkelen:
