Det finnes mye bra informasjon om SM300 på nettet, både i blogger, på dedikerte nettsteder og i diskusjonsfora. Men mye av dette er vanskelig å søke seg frem til. Denne artikkelen er derfor et forsøk på å samle mye av denne informasjonen på ett sted. Setter pris på tilbakemeldinger, skulle noen av dere ha utfyllende kommentarer eller korrigeringer.
Noen generelle forutsetninger
Denne guiden gir deg noen retningslinjer for kjøp av et årgangsur av typen Omega Seamaster 300, og det handler mye om å finne eksemplarer som har deler som kan tilskrives samme tidsperiode. Merk at jeg her ikke sier samme år.
Det er fordi man antar at Omega produserte deler til disse urene uavhengig av salg og planlagt produksjon, slik at kasser datert 1966 kan ha et urverk fra 1964 (hvis urverket var på lager) eller 1968 (hvis kassen var på lager). Det handler derfor om hva som aksepterte slingringsmonn, hvor jeg selv sier 2-3 år for de enkelte delene. Slikt sett blir øvelsen ofte å se etter diskvalifiserende tegn, og anta at når disse er sjekket ut vil sitte igjen med et eksemplar som er tidsriktig. Til slutt må man gjøre noen generelle vurderinger rundt omfanget av polering av kasse opp igjennom årene og hvorvidt patina går over til slitasje eller ikke.
Og husk: Alle klokker har en verdi, selv fake og franken-klokker. Og da er vi ved konklusjonen: Man ønsker en ønsket variant til en riktig pris!
Modell og avgrensninger
Hvilke modeller skal vi se på? Seamaster 300 dykker-ur har blitt produsert av Omega siden 1958, og modellen produseres fortsatt den dag i dag. Denne guiden gjelder for den klassiske andregenerasjonen, med referanse 165.024 (uten dato) eller 166.024 (med dato). |
| Et eksempel på en Omega Seamaster 300, ref. 165.024 (uten dato). Her med det som ser ut som den originale luminaen, en detalj som er ettertraktet hos mange samlere |
 |
| Samme modell, denne gangen med dato-vindu (ref. 166.024) og stor triangel kl. 12, sistnevnte detalj lansert ca. 1967. Original luminering her også. |
SM300 var ei verktøyklokke da den ble solgt i sin tid, og derfor er det veldig mange eksemplarer som har fått hard medfart opp igjennom årene. Noen i så stor grad at de har blitt restaurert til "ny-stand" av urmakere (mest kjent er WatchCo i Australia) eller av Omega selv. Disse restaurerte eksemplarene har jeg heller ikke tatt med i denne guiden. Disse er forholdsvis enkle å gå til anskaffelse av, eneste rådet her er å passe på at man får med papirer på restaureringen og at denne restaureringen er gjort av Omega i Sveits eller WatchCo i Australia.
 |
| Eksempel på en full-restaurert SM300 fra WatchCo i Australia. Disse variantene er ikke vurdert i denne artikkelen, da de er relativt enkle å kjøpe, så lenge man passer på å få papirer på restaureringsarbeidet. |
Så da ser vi på følgende: SM300, referanse 165/6.024 fra perioden 1962-1969. Vi vil da for oss klokkens forskjellige bestand-deler, vurdere disse mot modell og mot referansenummer.
Modell og referansenummer
Det første man må avklare er modell og referansenummer. Er det ikke oppgitt bør man be selger om å få det, og eventuelt få det bekreftet ved å sjekke innsiden av baklokket.
 |
| Variant 1: Seks siffer uten punktum etter tredje |
 |
| Variant 2: Seks siffer med punktum etter tredje |
 |
| Variant 3: Seks siffer (med/uten punktum) og årstall |
Referansenummeret indikerer modell. Dette nummeret er seks-siffret og skrives både med og uten punktum etter de tre første siffer. Noen av referansenummerene har årstall etter bindestreken, men ikke alltid. SC er en generell betegnelse for "seconde centre" (sekundteller i midten sammen med minutt og timeviser).
Alle variantene av refereansenummer ovenfor er gyldige og konstituerer et originalt baklokk fra tidsperioden.
Er referansenummet eksempelvis 165.0024 er dette et baklokk som er en nyproduksjon fra Omega og ikke det originale baklokket. Det er altså en original Omega-del, men ikke det opprinnelige lokket fra da klokka ble solgt som ny. Her må kjøper avgjøre hvor tett man ønsker eksemplaret opp i mot originalen.
Urverk og produksjonsår
Urverkets serienummer avgjør produksjonsår. |
| Serienummer 23797539 som gir produksjonsår 1964/1965. Dette er en kaliber 552, dvs. uten dato. Referansenummeret og produksjonsår brukes for å avgjøre hvorvidt klokkens andre bestanddeler er originale og fra samme tidsperiode. |
Når referansenummer og produksjonsår er avklart, sjekker man resten av klokka opp mot disse to parametrene. Urverket skal være et kaliber 552 for en 165.024 eller 565 for en 166.024. Sistnevnte er med dato, og ble introdusert i 1967. Merk at det her også kan finnes eksemplarer med kaliber 550. Dette var klokker som ble solgt i det amerikanske markedet, og kaliberet ble valgt av Omega av toll- og skattemessige årsaker. Det var rett og slett rimeligere å importere kaliber 550 enn 552 til det amerikanske markedet.
Skulle andre urverk sitte i kassa, er det snakk om en franken. Man må også passe på dato-urverk som sitter i modeller uten dato og omvendt. Dette er mulig, og jeg har sett flere eksemplarer som er satt sammen på denne måten. Disse er også franken klokker.
Følgende serienumre gjelder for SM300:
- 1963 - 20'000'000
- 1964 - 21'000'000
- 1965 - 22'000'000
- 1966 - 23'000'000 og 24'000'000
- 1967 - 25'000'000
- 1968 - 26'000'000 og 27'000'000
- 1969 - 28'000'000, 29'000'000, 30'000'000 og 31'000'000
- 1970 - 32'000'000
Merk at det er ikke nøyaktig vitenskap dette her, og du kan finne eksempelvis urverk fra eksempelvis 1967 satt inn i en kasse merket 165.024-65. Det er fordi Omega på seksi-tallet produserte deler og satt disse sammen over tid. Det var ikke et strengt modell-regime ift årstall for kasser, urverk og andre deler. Dette kalles transisjoner mellom modell-varianter og var helt normalt i produksjonsprosessen. Men man kan trygt si at det ikke bør være flere år mellom eksempelvis referansenummer og produksjonsår på verket.
Urskiva
Etter at modell, urverk og produksjonsår er avklart, tar man ofte en nærmere titt på urskiva og forsikrer seg om at det er en original Omega-skive og at den ikke har blitt modifisert i løpet av levetiden. Det er flere ting som må sjekkes her, eksempelvis timemarkører og tallene. Har skiven såkalte "stubbies" er det en fake, i beste fall en modifisert skive.
Videre er det viktig å sjekke fonten på tallene 6 og 9. Her skal det være såkalte åpne seriffer og ikke lukkede. Sistnevnte tilsier modifisert eller fake skive.
For dato-modellene er det viktig å sjekke dato-vinduet. Dette vinduet skal ha en hvit ramme, har den ikke det er det en modifisert skive eller fake.
Andre ting man bør sjekke er fonten på "Seamaster 300". Hvis det er en modifisert skive, er som regel denne annerledes enn originalen. Jeg har sett tilfeller av dette noen få ganger, men da som oftest sammen med andre tegn på at vi har med en fake å gjøre.
I 1967 introduserte Omega ei skive hvor tallet 12 var tatt bort, og lumina-markøren erstattet med et stort triangel. Disse kom som regel med sverd-visere.
Til slutt må man sjekke åpenbarheter som skrivefeil (!), variasjoner i font-størrelser og plasseringer av hhv. Omega-logo, 300 og "T Swiss Made T". På noen tidlige skiver kan man finne bare "Swiss Made", som også er riktig. Grunnen for denne variasjonen er at man på begynnelsen av 60-tallet forbød bruken av radium som lysende matriale på urskivene og gikk over til tritium. Man merket da skivene med en "T" på hver side av "Swiss Made". Selv om skivene altså har fått tritium som lysende matriale har man altså ikke rukket å få merket alle skivene med en slik "T".
 |
| FAKE! Et eksempel på såkalte "stubbies", dvs. minuttmarkører bak de fete timesmarkørene |
Videre er det viktig å sjekke fonten på tallene 6 og 9. Her skal det være såkalte åpne seriffer og ikke lukkede. Sistnevnte tilsier modifisert eller fake skive.
 |
| FAKE! Lukkede seriffer på 6-tallsfonten. Original skive til høyre. Legg merke til at vi her ser et lite hull i luminaen. Dette er også et tegn på at skiva har den originale lumineringen. |
 |
| FAKE! Lukkede seriffer på 9-tallsfonten. Legg merke til at vi her også har et tilfelle av "stubbies", med andre ord dobbelt fake (!) |
 |
| FAKE! Her mangler hvit ramme rundt dato-vinduet. Ser man nøye etter på den originale skiva til høyre skal også datovinduet ha en kantete nedfelling mot dato-hjulet |
Andre ting man bør sjekke er fonten på "Seamaster 300". Hvis det er en modifisert skive, er som regel denne annerledes enn originalen. Jeg har sett tilfeller av dette noen få ganger, men da som oftest sammen med andre tegn på at vi har med en fake å gjøre.
I 1967 introduserte Omega ei skive hvor tallet 12 var tatt bort, og lumina-markøren erstattet med et stort triangel. Disse kom som regel med sverd-visere.
 |
| Et ksempel på en "big triangle" skive lansert ca. 1967, en detalj hentet fra de militære utgavene av klokka. Utstyrt med en tidsriktig 1039-lenke. |
Til slutt må man sjekke åpenbarheter som skrivefeil (!), variasjoner i font-størrelser og plasseringer av hhv. Omega-logo, 300 og "T Swiss Made T". På noen tidlige skiver kan man finne bare "Swiss Made", som også er riktig. Grunnen for denne variasjonen er at man på begynnelsen av 60-tallet forbød bruken av radium som lysende matriale på urskivene og gikk over til tritium. Man merket da skivene med en "T" på hver side av "Swiss Made". Selv om skivene altså har fått tritium som lysende matriale har man altså ikke rukket å få merket alle skivene med en slik "T".
Visere
Visere på SM300 kom i to varianter, sverd-visere ("Sword") og stav-visere ("Candlestick" eller "Baton"), hvor stav-viserne ble mest brukt tidlig i produksjonsperioden. Videre er sekundeviseren lik den vi finner på tidlige Speedmastere, dvs et luminert triangel på enden og en dråpe på den andre.
 |
| Et eksempel på stav-visere ("candlestick" eller "baton"). Legg merke til re-lumineringen. Pent gjort, men ikke alle samlere er så glad i dette. |
 |
| Et eksempel på sverd-visere ("Sword"). Som man ser gjelder sverd-formen kun timesviseren. Minuttviseren (og forsåvidt sekundviseren) er som før. |
Man antar at Omega hadde en transisjon mht visere ca. 1965, men som man vet kan Omega ha brukt gamle visere liggende på lager på seinere modeller. Derfor skal man være forsiktig med å kalle ei klokke franken selv om den er fra 1966/1967 og har stav-visere. Ei klokke fra 1963/64 med sverd-visere derimot hadde jeg vært skeptisk til, men trenger nødvendigvis ikke være feil. Igjen: dette er en skjønnsmessig vurdering. Man kan også vurdere patineringen på luminaen og se om disse har eldet nogenlunde likt. Dette vil også være en indikasjon på visere og skive fra samme modell.
Som en kuriosa kan det nevnes at noen av de tidligste SM300 kunne komme med triangulære visere, og da som et resultat av Omega som brukte av delelageret sitt. Disse viserne er lik som på de førstegenerasjons SM300, og er således en transisjonsmodell.
 |
| En korrekt, men meget sjelden variant av en tidlig SM300 med triangulære visere lik de som satt på førstegenerasjons SM300. |
Mer om katalogverifiseringer seinere i denne artikkelen.
Bezel-ring
Bezel-ringene på SM300 kom i flere varianter gjennom produksjonsperioden. Det er fontene som forandret seg over tid, og kan gi indikasjoner på når bezel-ringen er fra, men da dette er så usikkert mener jeg at så lenge bezel-ringen er riktig ift de variantene nedenfor, er man godt innenfor det akseptable.
 |
| Korrekte bezel-ringer i perioden 1963-1969. Alle disse ble lansert i perioden 1963/1964 og er således gjeldende for hele perioden. Variant merket D ble lansert i 1969 og bør derfor helst sitte på modeller seinere enn 1966/67. |
Lumineringen må bezel-ringen skal være tall og timesmarkører. Disse skal ha en naturlig patina som helst samsvarer med patina på skive og visere. En vanlig måte å lage en fake av disse bezel-ringene er å male tall og timesmarkører i en slags patinert, gul-aktig farge.
Bezel-ringen skal også kunne roteres i begge retninger og da med 60 klikk i hver retning. Fake bezel-ringer kan i noen tilfeller ha flere klikk enn dette, noe som er litt vanskelig å spotte så fremt man ikke har konstantert at den er en fake på andre måter. Man må nesten se på undersiden av bezel-ringen som i bildet nedenfor.
 |
| FAKE! Bezel-ring med gule, ikke-luminerende tall og timesmarkører. Denne har også fake skive med stubbies og 6 og 9 med lukkede seriffer. Et stjerne-eksempel med andre ord! |
 |
| FAKE! SM300 bezel-ring skal kunne dreies med 60 klikk i hver retning. Fake bezel nederst (120 klikk), original øverst. |
Krone
Krona kom i to varianter: enten spesialdesignet ("Naiad") Omega-krone eller en såkalt nedskrubar ("screw down") krone. Førstnevnte ville bli tettere jo dypere du gikk, da trykket fikk gummiforseglingen til å stramme seg. Denne krona ble levert på SM300 fram til ca. 1967. Etter dette gikk man over til en mer standard nedskrubar krone frem til produksjonsslutt i 1969.
 |
| Eksempler på korrekte kroner. Naiad-krone nederst og til høyre. |
Kasse og baklokk
Utsiden av baklokket skal ha sjømonster- og Omega-logoen inngravert. Følgende skrift over logoen: "Certified High Pressure Waterproof". "Seamaster" skal stå under.
 |
| Et korrekt baklokk hvor markerte områder må sjekkes: "Certified" og ikke "Certifed" eller andre varianter, A med butt topp, og samme høyde på "Sea" og "Master" |
Følgende må sjekkes:
- Fake baklokk har skrevet "Certified" feil (utrolig nok)
- A-en i "Waterproof" skal ha butt topp og ikke spiss
- Noen fakes har problemer med fontstørrelsen i "Seamaster": Høyden skal være den samme, med unntak av M-en som er en smule høyere enn de andre bokstavene
 |
| FAKE! Her er et eksempel som har alle tegnene på et fake baklokk. Merk at ikke alle må være der, det holder med en. Men noen ganger greier forfalskerne å gjøre alle feil på en gang (beklager det dårlige bildet) |
Videre er det viktig, selv om det ovenstående stemmer, å sjekke fonttype, hvordan graveringen er gjort osv. for å være sikker. Det er med andre ord også en helhetsvurdering.
De tidlige baklokkene var avrundet og de seinere variantene var kantete, jf. bildet nedenfor.
 |
| Korrekte profilvarianter av baklokket. Et tidlig baklokk øverst (avrundet) og en seinere versjon nederst (kantete). Begge variantene er gyldige. |
Lenker og lærreimer
Når man kjøpte SM300 kunne man velge lenke eller lærreim. Det antas at autorisert forhandler (AD) satt på dette i henhold til kundens ønske. Lærreimer blir fort slitt og byttet ut, så jeg har til gode å se en NOS SM300 med original lærreim og spenne. Videre kan man også anta at eiere opp igjennom årene har skiftet ut lenker med nyere lenker eller lærreimer. Det blir derfor vanskelig å bedømme originaliteten her. Men ønsker man en tidsriktig eksemplar er det følgende lenker som gjelder:
- Lenke 1506 (endestykke nr. 16), produsert i perioden 1964-1966
- Lenke 1035 (endestykke nr. 516), produsert i perioden 1966-1972
- Lenke 1039 (endestykke nr. 516), produsert i perioden 1968-1971
Lenke 1039 ble også brukt på Speedmaster Professional i samme periode.Disse lenkene var av relativt dårlig kvalitet, og gikk fort i stykker. Derfor er de ganske vanskelig å oppdrive i bruktmarkedet, og når de dukker opp koster de det samme eller mer enn nye Omega-lenker.
 |
| Korrekte lenker: 1039 øverst, 1506 nederst. Legg merke til hvordan Omega-logoen er representert på spennen. |
På innsiden av spennen finner man lenkenummer, produksjonsår og produksjonskvartal som illustrert i bildet nedenfor.
 |
| Eksempel på innsiden av en 1039-lenke produsert tredje kvartal 1971. Jeg mener jeg har sett spenner uten produksjonsår, men er usikker på om dette er after-market varianter. |
Re-luminering og patinering
Flere av SM300 har opp igjennom årene fått en re-luminering. For noen samlere er dette ikke ønskelig, da det blir sett på som en modifisering av skiva. Andre har ikke ikke dette problemet, det handler vel til slutt om hvor pedantisk man skal være.
Ofte har en re-luminering blitt gjort med det moderne stoffet "luminova" som har en annen måte å skinne på enn "Tritium" som ble brukt på 60-tallet. Ofte kan man ennå få liv en tritium-lumineringen, og da kan man sammenligne med luminova.
 |
| Forskjellen mellom en re-luminert SM300 og en som ikke er det. Som vi ser er det stor forskjell mellom lys-styrken mellom disse to |
En annen ting man er opptatt av er patinering. Patinering kan være veldig attraktivt, men det går et skille mellom patinering og slitasje/skade. Mange prøver å selge sistnevnte som patinering. Patinering er en kosmetisk greie, og handler om hvor pent det er og ikke minst: at den er jevn. Jevnhet handler om at markører, bezel-ring og skive har en tilnærmet lik patinering.
Mest populært er beige patinering og disse eksemplarene går for høye priser. Men her må man være obs på flinke beige re-lumineringsjobber. Kan være vanskelig å se, men hvis man har muligheten til å gjøre en sjekk i mørket, finner man fort ut av dette.
 |
| Et eksempel på en korrekt SM300, men med nye visere. Som vi ser er det stor forskjell på luminaen på hhv. skive og visere |
Gamle kataloger og endelig bekreftelse
Som nevnt tidligere er avsjekk og kjøp noe man gjør med en viss usikkerhet, gitt måten disse klokkene ble produsert og satt sammen på. Den sikreste kilden til ekthet er derfor gamle kataloger. Det finnes en del på nettet, men kan være bortgjemt i diskusjonsfora etc. Katalogene kan også være a-ha-opplevelser, noe som var tilfellet med den tidlige varianten med trekantformede visere.
 |
| Omega-katalog fra 1964 med et bilde av den sjeldne SM300 med trekantvisere. Dette er en bekreftelse at varianten faktisk ble solgt i perioden og derfor ikke en franken. |
En god kilde til gamle Omega-kataloger er www.old-omegas.com.
Da tror jeg at jeg har fått med meg mesteparten av det man må ha med seg i en kjøpssituasjon. For meg er dette et ikonisk dykker-ur som etter min mening er lettere å gå til anskaffelse av enn f.eks. Constellations. Fra et fake/franken-perspektiv har den et utfortjent dårlig rykte.
Da tror jeg at jeg har fått med meg mesteparten av det man må ha med seg i en kjøpssituasjon. For meg er dette et ikonisk dykker-ur som etter min mening er lettere å gå til anskaffelse av enn f.eks. Constellations. Fra et fake/franken-perspektiv har den et utfortjent dårlig rykte.
Slikt sett håper jeg at flere går til anskaffelse av en SM300 og da riktig variant til riktig pris. Lykke til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar