Budsjettstørrelse og forutsetninger
Når det er sagt er ikke mekaniske armbåndsur gratis. Det koster litt. Så spørsmålet mitt ble hvor jeg skulle sette grensen slik at utvalget og kvaliteten ble sånn nogenlunde. Jeg valgte USD 1000 eller ca. kr 6.000 som en maksimumpris. For denne prisen kan man få fatt i veldig mye kult!
Jeg har for enkelthetens skyld valgt å se bort i fra frakt og MVA da dette kan variere avhengig av hvor du kjøper klokka. For hver klokke eller modell-serie setter jeg en antatt prisramme avhengig av tilstand. Videre har jeg ikke tatt med 14 og 18 karat gull-varianter i prisestimatene. Prisene er for stål-kasser, eventuelt gullbelagte kasser.
En annen begrensning jeg har satt er diameterstørrelse. Som sikkert mange vet er årgangsur i all hovedsak mindre enn nyere ur, og litt generelt kan man si at standardstørrelsen på 40- og 50-tallet var ca. 32-35mm. På 60-tallet gitt det litt opp til ca. 34-38mm. Jeg har valgt å sette en nedre grense på 34mm, eksklusiv krone. Mindre enn det, og det blir smått på de fleste håndledd, inklusive damenes.
Til sist har jeg vært ytterst subjektiv ved kun å ta med klokker jeg selv liker estetisk og design-messig.
Omega Seamaster 600 og Seamaster De Ville
Seksti- og sytti-tallsvariantene av Seamaster 600 og Omega Seamaster De Ville var en serie klassiske dressklokker fra Omega:
 |
| Omega Seamaster er det mange på markedet av og prisen er lav. Kvaliteten derimot er det ikke noe å si på. Her med et kaliber 611-verk, referanse 136.011 |
 |
| Seamaster kom også i en De Ville-utgave, som denne fra 1971. Fortsatt høy kvalitet med et kaliber 564-verk, det samme som satt i flere Seamaster 300 dykker-ur fra samme periode |
Kort historikk
Omega lanserte Seamaster-serien i 1948 og var ment som en klokke du kunne svømme med, derav navnet. Den utviklet seg til å bli en rimelig, driftsikker og klassisk dressklokke. På sytti-tallet ble modellen erstattet med Geneve- og Dynamic-serien som det rimelige alternativet fra Omega. Parallelt med produksjonen av Seamaster dressklokker, produserte Omega dykker-ur under samme modellnavn. Her kan spesielt nevnes Seamaster 120, 200 og 300, sistnevnte en klassiker i Omega-katalogen.
Urverk
På seksti-tallet ble Seamaster 600 utstyrt med manuelle 601 og 611-verk, sistnevnte med dato-visning. De Ville kom med automatiske verk i 500-serien, det samme kaliberet som ble brukt i Seamaster 300.
 |
| Kvalitetsverk fra Omega, kaliber 564 med datovisning som sitter i flere av De Ville-modellene. 500-serien er antageligvis noe av det bedre som er produsert av Omega. |
På slutten av seksti-tallet og begynnelsen av sytti-tallet så man Semastere med andre kalibre, bl.a verk i 700-serien og seinere 1000-serien. Dette skjedde i overgangen fra Seamastere til Geneve og Dynamic-modellene som erstattet Seamaster 600 og De Ville.
 |
| Seamaster 600 kom med 601 og 611-verk. Dette er et 601-verk som i motsetning til 611 kom uten dato-visning. |
Varianter
Både 600 og De Ville kom i et stort antall varianter. Kasseutførelsen kom i stål, duble, 14 karat og 18 karat gull. I tillegg kom det varianter som hadde kombinasjoner av disse metallene. Skivene kom i all hovedsak i hvitt, svart, sølvfarget eller gullfarget. Viserne og markørene varierte veldig også, men alltid var designet innenfor de rammer som gjør en dress-klokke.
 |
| Til en pris mellom 3-6.000 kroner er dette et veldig godt kjøp. Duble-utførelse på kassen og sort skive. En De Ville med 552-verk, størrelse 34mm eksklusiv krone. |
 |
| Til en pris mellom 3-6.000 kroner er dette et veldig godt kjøp. Duble-utførelse på kassen og sort skive. En De Ville med 552-verk, størrelse 34mm eksklusiv krone. |
 |
| En sjelden variant med sølvfarget, tekstil-mønstret skive og horisontale og vertikale parallelle striper. Et fantastisk design. Ukjent årstall og referansenummer. |
Vurdering
Både 600 og De Ville er to undervurderte klassikere. De er rimelige kun fordi det er så mange av dem der ute. Andre Omega-klokker med samme urverk koster både to og tre ganger prisen. Dette er først og fremst en klassisk dressklokke som har alle kjennetegnene en seksti-talls Omega skal ha. Det er stramt, funksjonelt og vakkert. Flere av variantene med sort skive spiller ofte på de samme strengene design-messig som de mer berømte modellene i Speedmaster-serien.
Men det er noen problemer selvfølgelig, men de er heldigvis håndterbare. Det første er det store antallet varianter som gjør det vanskelig å orientere seg og sikre seg en klokke i original stand. Mange av dem har fått byttet krone og mange har blitt ombygd og restaurert til en helt ny klokke, slik som eksempelet nedenfor:
 |
| Pass opp! En Seamaster med ei skive restaurert i en Omega Railmaster-stil. Ingen Seamaster 600 så slik ut da kom ut av fabrikken på 60-tallet. Denne er antageligvis bygd om i India. |
Det finnes veldig mange av disse, også med blå (!) og røde (!!) skiver. Klokkene har forsåvidt et Omega-verk i seg, men det er fortsatt en frankenwatch. Så til de gode nyhetene: Restaureringene er ofte gjort sammen med bytte av kasse, krone, nye visere, noe som gjør dem lett å spotte. Men det krever at man setter seg litt inn modellenes særegenheter. Av og til går man i baret og kjøper katta i sekken. Heldigvis gikk det bra til slutt for denne førstegangskjøperen.
Et annet problem disse klokkene har er at det finnes et stort antall veldig kjedelige varianter! Derfor kan det være som å vandre i en ørken før man finner den rette klokka. Men som eksemplene i denne artikkelen viser er det nok av flotte eksemplarer å få fatt i. Til en fantastisk pris!
Og til slutt: Vær bevisst når du handler. Disse klokkene kan fort ha visere, kroner, kasser og urverk fra andre modeller. Derfor er det viktig å gjøre søk på nettet før man eventuelt kjøper, slik at man har kontroll på de viktigste forskjellene mellom en frankenwatch og en som er original og urestaurert.
Pris og Spesifikasjoner
- Omega Seamaster 600 og Seamaster De Ville
- Automatisk/manuelt opptrekk med og uten dato
- Referansenummer: varierer, eksempelvis 136.011 (600) eller 166.020 (De Ville)
- Kassediameter: 34mm
- Anbefalt produksjonsår: 1960-1972
- Pris: NOK 3000-6000
Hamilton 600 Super-Compressor
Hamilton 600 Super-Compressor er en rimelig tidlig utgave av et dykker-ur med kompressor-kasse produsert i perioden 1961-1969.
 |
| Hamilton er noe så sjeldent som et "dressy" dykker-ur. På bildet over har man satt på en såkalt nato-reim, noe den kler aldeles utmerket. |
 |
| Baklokket er stilrent med Hamilton-logoen svevende over den bølgende vannflaten. 600 står for 600 fot som var dybdetrykket den var designet for å tåle. |
Kort historikk
Hamilton var en klokkeprodusent som produserte armbåndsur for det amerikanske markedet. De var designet og produsert i USA, men urverkene var produsert i Sveits. Hamilton opphørte produksjonen i 1969, så dagens Hamilton er ikke amerikansk, men sveitsisk og eid av Swatch Group.
 |
| Selv om klokka (36mm) er en relativt liten klokke i dag, ble den på 60-tallet markedsført som et ekte dykker-ur. I dag forbinder vi dykker-ur med store funksjonelle klokker, helst 44mm og kanskje over. |
Vurdering
Klokka er veldig ryddig og pen å se på. Skiva er lys-beige og børstet, viserne og markørene er markante og har som regel en pen patina. Den dreiebare klokkeringen dyp mørkebrun, nesten svart i farge og står i fin kontrakst til skiva. Sekundviseren med en lumina-ball på toppen går godt i sammen med resten av skivedesignet. På baklokket finner man Hamilton-logoen i relieff. En klokke som etter mitt skjønn er fullt på høyde med mye dyrere modeller designmessig, årgang som nye.
 |
| Hamilton 600 er en meget funksjonell klokke som også har vært heldig med symmetrien og fargevalgene. Dette er mye klokke for pengene som de sier på tidssonen. |
I tillegg til en veldig fin pris, er den heller ikke så vanskelig å få fatt i. Du finner dem jevnlig på eBay, og flere av nettbutikkene har dem inne fra tid til annen.
Urverk
Urverket er et Hamilton 694A (modifisert ETA 2472-verk), 17-steiners automat med dato-visning.
 |
| Hamilton Super-Compressor var en av de tidligste kompressor-kassene på markedet. Her med Hamiltons eget verk 694A. |
Varianter
Denne modellen blir også kalt "Cape Horn" og noen varianter hadde dette skrevet på skiva. Ellers er denne modellen ganske så ensartet og har referansenummer 64040-1. Det kan merkes her at lignende design også ble brukt på Baylor og Elgin kompressorer fra samme periode.
Pris og Spesifikasjoner
- Hamilton 600 Super-Compressor ("Cape Horn")
- Automatisk opptrekk
- Referansenummer: 64040-3
- Kassediameter: 36mm
- Produksjonsår: 1961-1969
- Pris: kr. 4.000-6.500
Longines fra seksti- og sytti-tallet
Longines produserte en serie med pene dress-klokker på seksti- og sytti-tallet. De vanligste modellene var Conquest, Flagship, Admiral og Ultra-Chron.
 |
En meget pen portugisisk Conquest fra 1977 med et Longines kaliber 636 automatikk-verk, referanse 1577-1.
|
 |
| En sjelden variant som kanskje ikke er for enhver smak. Tidsriktig Admiral fra 1971, kaliber 507-verk, referansenummer 2949-503 |
 |
Flagship er veldig populær blant Longines-samlere og de kommer i mange varianter og i mange utførelser. Her er en med dato ved 12-markøren, noe som ikke var helt vanlig. Denne fra 1961 har et kaliber 341-verk
|
Kort historikk
Longines registrerte logoen sin, timeglasset med vinger i 1880 og er således det eldste registrerte varemerket i klokkeindustrien. De produserte armbåndsur fra ca. 1900, men det tok av først i tretti-årene, da merket ble assosiert med Charles Lindbergh og de såkalte aviator-klokkene. På femti- og seksti-tallet utviklet de en rekke modeller, både pilotklokker, dykker-ur og dress-klokker. De mest kjente modellene av sistnevnte er Flagship, Conquest, Admiral og Ultra-Chron som ble produsert frem til begynnelsen av åtti-tallet.
Urverk
Conquest, Admiral, Flagship kom med mange av Longines mest kjente verk. De første Flagship-modellene kom i 1957 med kaliber L30, et manuelt, in-house verk. In-house betyr at det er produsert helt og holdent av Longines selv, og ikke basert på et standardverk som har blitt modifisert og tilpasset Longines-modellene.
Ultra-Chron ble lansert i 1967 og ble produsert frem til 1976. Disse kom med in-house verk i 430-serien. Dette var verk som var meget presise med en svingningsrate på hele 36.000 i timen. Det er verdt å merke seg at Ultra-Chron kun kom med verk i denne serien og kaliber 6952/6972/6952/6972 på midten av 70-tallet.
På slutten av 50-tallet begynte Longines å produsere automatiske verk, bl.a. 290-verket som ble brukt i Conquest-modellene. Dette automatiske verket ble videreutviklet og på begynnelsen av seksti-tallet så 340-serien sitt lys, også disse verkene er in-house. 340-verkene ble i brukt i Flagship-modellene. Fra midten av 60-tallet gikk Longines bort fra in-house verk og begynte å produsere verk basert på ETA-verkene. Dette startet med 380-verket som kom ca. 1965.
 |
Longines-modellene fra tidlig 60-tall har noe så sjeldent som in-house verk i seg. Dette er høykvalitetsverk som er fullt og helt produsert i fabrikken og ikke basert på standard ETA-verk. Her eksemplifisert med kaliber 341.
|
Ultra-Chron ble lansert i 1967 og ble produsert frem til 1976. Disse kom med in-house verk i 430-serien. Dette var verk som var meget presise med en svingningsrate på hele 36.000 i timen. Det er verdt å merke seg at Ultra-Chron kun kom med verk i denne serien og kaliber 6952/6972/6952/6972 på midten av 70-tallet.
 |
Kaliber 431 som satt i Ultra-Chron-modellene var kjent for ekstrem nøyaktighet tidsepoken tatt i betraktning. Longines garanterte en nøyaktighet med +/-2 sekunder pr. døgn.
|
Bortsett fra verkene i Ultra-Chron var verkene f.o.m. kaliber 380 og oppover modifiserte ETA-verk. De fleste av disse verkene (kaliber 500 til 700) ble plassert i Flagship, Admiral og Conquest-modellene.
Varianter
Som med Omega Seamaster kom Longines-modellene i en mengde varianter. Kassene kom i både stål og edelmetall samt kombinasjoner av disse. Skivene var som oftest utført i en klassisk dressklokkestil, mye etter samme mønster som Seamaster. Mange av variantene ser ut som ordinære bruksklokker typisk for perioden, mens andre var eksklusive varianter i 18-karat gull. En annen ting som er verdt å merke seg er Longines sine big-size klokker. Kanskje ikke så store etter dagens standard, men i denne perioden hvor de fleste klokker lå rundt 35mm, var Longines Big Size på 38mm ganske så stort.
Baklokket til klokkene var som oftest uten inskripsjoner, logoer eller emblemer. Men noen varianter hadde dette:
Vurdering
Longines er etter min mening ganske undervurdert kanskje fordi alle modell-variasjonene gjør det vanskelig å orientere seg. I tillegg finnes det ganske mange ordinære og kjedelige klokker noe som gjør det litt krevende å finne et ønsket eksemplar. Men gevinsten er desto høyere skulle man finne en: Longines er en av fabrikkene som utviklet sine egne in-house urverk frem til 1965. Etter det begynte de å tilpasse standard ETA-verk, slik som eksempelvis Omega gjorde. In-houseverk er ganske så ekslusivt, og Longines sine verk er kjent som noe av det bedre som ble produsert på seksti-tallet.
Men det er en bakside med slike verk. Deler kan være vanskelig å oppdrive. Men det er ikke umulig, og med så mange klokker på markedet er det være mulig å kjøpe hele deleverk for en rimelig penge.
En annen ting man må være klar over er service-hyppigheten og kostnadene ved å kjøpe en Ultra-Chron med presisjonsverket 431. Dette verket, dog meget presist, er kjent for å behov for service ofte. Man må da være villig å ta denne tilleggskostnaden.
Men Longines med de siste in-house verkene fra tidlig og midten av seksi-tallet er noen meget tiltalende klokker, ikke bare for de spesielle feinschmecker-verkene, men også for en kasse og skive-design som står godt til de mer kjente og kostbare merkene.
Pris og spesifikasjoner
Varianter
Som med Omega Seamaster kom Longines-modellene i en mengde varianter. Kassene kom i både stål og edelmetall samt kombinasjoner av disse. Skivene var som oftest utført i en klassisk dressklokkestil, mye etter samme mønster som Seamaster. Mange av variantene ser ut som ordinære bruksklokker typisk for perioden, mens andre var eksklusive varianter i 18-karat gull. En annen ting som er verdt å merke seg er Longines sine big-size klokker. Kanskje ikke så store etter dagens standard, men i denne perioden hvor de fleste klokker lå rundt 35mm, var Longines Big Size på 38mm ganske så stort.
Baklokket til klokkene var som oftest uten inskripsjoner, logoer eller emblemer. Men noen varianter hadde dette:
 |
| Noen av Longines-modellene kom med motiver på baklokket. Her med seilskute, et motiv som går igjen på flere av Flagship-variantene. |
 |
| De fleste baklokkene som har motiv er på gull-variantene, som denne Admiral-modellen med 14 karats gullkasse. |
Vurdering
Longines er etter min mening ganske undervurdert kanskje fordi alle modell-variasjonene gjør det vanskelig å orientere seg. I tillegg finnes det ganske mange ordinære og kjedelige klokker noe som gjør det litt krevende å finne et ønsket eksemplar. Men gevinsten er desto høyere skulle man finne en: Longines er en av fabrikkene som utviklet sine egne in-house urverk frem til 1965. Etter det begynte de å tilpasse standard ETA-verk, slik som eksempelvis Omega gjorde. In-houseverk er ganske så ekslusivt, og Longines sine verk er kjent som noe av det bedre som ble produsert på seksti-tallet.
 |
| Blant mange kjedelige eksemplarer av Admiral-modellene finnes det også en del særegne og vakre varianter. Som denne fra tidlig 70-tall med en bezel-ring med inspirasjon fra Rolex Datejust-modellene. |
Men det er en bakside med slike verk. Deler kan være vanskelig å oppdrive. Men det er ikke umulig, og med så mange klokker på markedet er det være mulig å kjøpe hele deleverk for en rimelig penge.
En annen ting man må være klar over er service-hyppigheten og kostnadene ved å kjøpe en Ultra-Chron med presisjonsverket 431. Dette verket, dog meget presist, er kjent for å behov for service ofte. Man må da være villig å ta denne tilleggskostnaden.
Men Longines med de siste in-house verkene fra tidlig og midten av seksi-tallet er noen meget tiltalende klokker, ikke bare for de spesielle feinschmecker-verkene, men også for en kasse og skive-design som står godt til de mer kjente og kostbare merkene.
Pris og spesifikasjoner
- Longines Flagship, Admiral, Conquest og Ultra-Chron
- Automatisk/manuelt opptrekk med og uten dato
- Referansenummer: varierer
- Kassediameter: 34-38mm
- Anbefalt produksjonsår: 1960-1977
- Pris: NOK 3000-6000
Det kan merkes her at noen spesielle varianter (eksempelvis variantene med gullkasse) kan gå for mer enn kr. 6000. Men flertallet av eksemplarene som selges går for under denne summen.
Noen generelle betraktninger
Som med alle årgangsur er det viktig å gjøre sine undersøkelser før man går til innkjøp av et eksemplar. Jeg har laget denne korte guiden som kan brukes som utgangspunkt.
Det viktigste man må sjekke er at kasse, urverk og produksjonsår passer sammen. Det finnes blant annet tabeller for både Omega og Longines for å sjekke produksjonsår. Dette kan igjen sjekkes mot referansenummer slik at man sikrer seg at klokka har et urverk som er riktig for modellen. Her er det viktig å være god til å søke på nettet. For Hamilton-klokka er det enklere da den ikke har kommet i så mange varianter som Omega og Longines-modellene.
Målet bør være å få fatt i et eksemplar som er så original som mulig, gitt modell og periode. Utskifting av deler er ikke til å unngå for klokker som er 40-50 år gamle. Det er derfor viktig også å sjekke at deler som har blitt skiftet ut er originale Longines-deler, og helst deler som er produsert i samme tidsperiode.
Videre må man være klar over at service på årgangsur koster nogenlunde det samme for klokker til 30.000 som klokker til 6.000, gitt at kompleksiteten i urverket er den samme. Derfor kan du fort komme i en situasjon hvor en service er dyrere enn hva du betalte for klokka i utgangspunktet.
Lenker i denne artikkelen:
.jpg)
